Historien om Sand Vannverk

Å lese styre- og årsmøte referat for Sand Vannverk, er egentlig som å lese utviklingen av Sand.

Historien om utviklingen er hele tiden relatert til tilgang på vann.

Det hele startet i 1932

Rundt 1930 gikk hovedveien til Hønefoss opp Sandgata og over Borgenhovet og videre mot Drolsum.

Store deler av Sand var ikke utbygd, men fra Sandtorget og langs Sandgata var det en del bebyggelse.

Noe felles vannverk fantes ikke. Det var private brønner som ikke alltid var like gode. Noen ganger gikk de tomme eller frøs om vinteren. I 1932 ble det besluttet å bygge et felles vannverk. På eiendommen Vinnåsen nord for dagens Ringeriksvei, ble det gravd en brønn. Denne lå i kanten av et jorde. Det ble lagt ledning helt ned til Vikersund Gård ( Rådhuset). 29 stykker tegnet seg som andelshavere. Det ble tatt opp et lån på kr. 3.300,- i Modum Sparebank.

Utover på 30 tallet, var det mye problem med brønnen. Brønnen gav ikke nok vann i tillegg til at overflatevann rant inn i brønnen. En brønn nummer to hjalp ikke. Forurensning fra jordet gjorde ikke saken enklere.

I 1946 ble det så besluttet å bygge nytt vannverk. Flere ønsket å slutte seg til vannverket og det var ikke nok vann i det gamle systemet. Hvordan de fant vannkilden, fremgår ikke av referatene, men det ble besluttet å grave brønnen som vi fortsatt bruker, på Gundhus sin eiendom ( dagens  Trilleløkka) ved Randsfjordbanen. Sand er som navnet sier, et område med mye sand. Gammel havbunn. Brønnen ble gravd dypt og vegger støpt. Brønnen er slik i dag som den den gangen ble bygd. Vannet i brønnen er grunnvann som kommer fra området mellom Grøtterudgårdene og Modum Bad området. Da dette er område med gammel havbunn, er det kalkholdig. Kalk er ufarlig og vannkvaliteten er av beste sort.

Selv om brønnen ikke ligger langt fra Tyrifjorden , er det ikke tilsig fra fjorden, men mottrykket fra fjorden holder vannet i vår brønn stabilt.

Det ble videre grav vannledning oppover langs Sandgata til nedunder Borgenhovet. Der ble det i 1946 kjøpt tomt til vanntårnet av eiendommen Borgen. Tomta er trill rund med en radius på 12,6 m eller ca. 500 kvm.

Vannet blir pumpe opp fra brønnen og til vanntårnet, deretter sluppetnedover igjen slik at trykk i ledningene oppstår. Vanntårnet inneholder til enhver tid ca. 300 kubikk vann. Elektronikk styrer når pumpene skal starte i brønnen og fylle på vann i bassenget.

Kostnadene til dette vannverket var ca. kr. 110.000,- finansiert ved lån. Det var 30 andelhavere. Hver enkelt hadde et antall andeler etter hvor mye vann som de brukte, f.eks om de hadde bad, do eller vannbrukende innredning.

Vannverket stod ferdig i 1947

For å bli med i vannverket, måtte en søke styret. Slik sett kan en følge utviklingen av Sand og se når og hvem som bygde i Sand.

Det var ikke noe kommunalt vannverk. Vannverket i Sand var det beste. Det var to andre private vannverk. Kommunen ville overta alle sammen, men årsmøtet i Sand vannverk avslo tilbudet. Av protokollene kan en lese hvordan flere områder ønsket vann fra Sand. Vikersundgata helt ned til Krona Hotel var aktuelt. Senere kom ønske fra Vikersund Bad, fra Vikersund Skole, fra Vikerjordet, Bottegårdsjordet, Solstad og andre området utenfor vårt forsyningsområde.

Ved bygging av vannverket, ble ikke forsyningsområdet for vannverket definert. Etter som det etter hvert kom søknader fra andre områder om å koble seg inn på ledningsnettet, ble forsyningsområdet definert i 1963. Dette ble gjort for å sikre at det var nok vann til det området som normalt soknet til Sand. Forsyningsområdet ble definert slik : Mot øst: Tyrifjorden, mot syd: rett linje fra Tyrifjorden mot Krøderbanen på nordsida av overgang til Vikersund Bad, videre langs Krøderbanen til passering Solstad, derfra rettlinje nordover mot Krødervegen, videre langs Krødervegen til Hatlekrysset. Mot vest: langs Hønefossvegen til passering Gunvald Winaasen. Derfra i nordøstligretning mot basseng og gamle Ringeriksvegen. Mot nord: Langs gamle Ringeriksveg til et punkt ca. 40 m nord for Rolf Hansens nordligste eiendomsgrense. Videre i rett linje til Gunnar Tofte nordgrense og langs denne grense i rett linje mot Tyrifjorden.

Dette forsyningsområdet gjelder fortsatt. Innenfor dette området er det ennå plass til mye fortettinger av bebyggelse. Begrensningene er gjort ut i fra hvilke vannmengde som vi tror brønnen vår har. Det er imidlertid gjennom tidene etter søknader fra grunneierne, gitt visse tilkoblingstillatelser utenfor forsyningsområdet. Største utvidelsen kom i 1965 da Borgenfeltet fikk tillatelse til vann. Ledningsnettet ble utbygd av Modum Kommune. Videre er Hans Egil Stillingen gitt tillatelse til flere tomter utenfor forsyningsområdet. De fleste er ikke bebygd ennå. I 2005 fikk Hervikhagan tillatelse til å koble seg på. Utbyggeren TB Entreprenør AS la ledning fra enden av Olslundveien og til feltet. Bottegårdsjordet med 5 tomter nær Hatlekrysset har privat ledning fra kum ved Sandbekken.

Vannledningene sprer seg til nye områder

Etter hvert er det bygd hovedledninger til nye områder innenfor vårt område. I 1948 til Torsethjordet, i 1968 forlengelse av denne, i 1956 ledning til Solstad ( nå plombert), 1964 til tomt for Felleskjøpet langs jernbanen på Olslund sin eiendom. Brannhydranter er satt, kostet av vannverket, men er Modum Kommune sitt vedlikeholdsansvar noe som er forsømt.

Sand Vannverk eier og drifter brønn med hus og tekniske installasjoner, hovedvannledningene og vanntårnet. Hver enkelt abonnents ansvar er anboringsklammeret på hovedledningene, den private stikkledningen og all installasjon på egen eiendom. Stikkledningen skal ha stoppekran, normalt utendørs. Hver enkelt må sjekke at denne fungerer. Mange gamle stoppekraner fungerer ikke. Det er da den enkelte abonnent sitt ansvar å omgående bytte denne. Dårlige stoppekraner er ofte årsak til lekkasjer.

Mattilsynet fører tilsyn med vannverket. Tidligere var det næringsmiddelkontrollen i Ringerike. Vi tar nå selv vannprøver etter en årlig plan som er utarbeidet av Eurofins Enviroment Testing Norway AS i Moss. Vannprøvene leveres til Modum Kommune som sender de videre. Resultatene av prøvene sendes til oss fortløpende. Avvik ut over standard verdier, blir meddelt separat. En gang i året foretas en meget utvidet prøvetaking hvor det sjekkes for mange forhold. Alle disse prøveresultatene danner grunnlag for en omfattende rapport som sendes Mattilsynet.

Mattilsynet kommer også på besøk med jevne mellomrom hvor et årlig utvalgt tema gjennomgår som f.eks. farekartlegging, risikoanalyser, forhold ved vanntårn eller brønn. Vi har utarbeidet regler /instrukser ved de fleste forhold som har med driften å gjøre. I disse dager søker vi etter ekstern hjelp for utarbeidelse av ny HMS-plan for vannverket.

Det er krav om å ha reservevannkilde. Dette syndes det mye mot rundt om. Sand Vannverk fikk dette på plass i 2002 ved at det ble lagt inn i pumpehuset en vannledning fra det kommunale vannverket. Dersom vår brønn skulle bli satt ut av drift eller at den ikke gir nok vann, er alt lagt til rette slik at vi kan åpne en kran i pumpehuset og vi har vann. Dette krever imidlertid at det skjer etter intern instruks hvor blant annet at det varsles til Modum Kommune og til alle abonnentene før det skjer. For å ha denne tilgangen, betaler vi litt over kr. 100,- pr. abonnent pr. år.

Vannverket blir et samvirkeforetak

Fra 1.1.2013 ble Sand Vannverk er samvirkeforetak, det vil si at vi skal følge samvirkeloven. Det var myndighetene som bestemte dette. Det ble da utarbeidet nye lover for vannverket i henhold til de nye kravene. Hver abonnent har en andel pr. gårds - og bruksnummer. For å bli abonnent, må det betales et tilkoblingsgebyr. Dette er for tiden kr. 17.ooo,-. Den årlige avgiften fastsettes av årsmøtet. Det betales lik avgift av alle for hovedabonnementet. Da vi ikke har vannmålere som beregner vannforbruket til den enkelte, har alle lik avgift. Dagens vannavgift er under halv pris i forhold til kommunale priser. Det betales ekstra avgift for utleieleilighet, for svømmebasseng og for næringsvirksomhet som bruker vann.

Årsmøtet avholdes en gang hvert år hvis ikke annet blir krevd. Daglig styres vannverket av et styre på 6 stykker. I dagens styre sitter ei dame som er den første damen som noen gang har vært i styret. Styremøter avholdes når aktuelle saker foreligger. Tilsynsmannen har ansvaret for tilsyn med pumpehuset. Hver mandag blir tall lest av, dokumentert i skjema og driften sjekket.

Vannverket er momspliktig med årlig momsoppgave, men ikke skattepliktig. Regnskapet føres som foreningsregnskap. Alle påkostninger og driftsutgifter utgiftsføres direkte det året som de betales. Økonomien er god. 

Mattilsynet krever at det er flere barrierer for behandling av vannet. For oss gjelder det spesielt UV-anlegg hvor vannet belyses med hensyn til bakterier. Vi har tre slike moderne anlegg i drift. Videre har vi kloringsanlegg som kan brukes. Det har aldri vært i bruk. Vannet var tidligere surt, lav ph-verdi. Derfor tilsettes det vannglass i meget små mengder. I dag er ph-verdien i snitt 7,3.

Det blir stadig gjort oppgraderinger

De siste to årene er det foretatt store oppgraderinger i pumpehuset. Alle tidligere rør er byttet til syrefaste rør. Dette er stigerør til pumpene og alle rør internt som videre er koblet mot hovedledningene. Hovedledningene som ble lagt i 1947, er fortsatt i meget god stand. Det er ytterst sjelden det har vært lekkasje på hovednettet. Lekkasjene er på stikkledningene. Mange av disse ledningene har ligget i jorda i flere tiår. De ruster med tiden og det oppstår lekkasjer. Heldigvis er mye byttet til plastledninger. Uansett er det abonnentenes plikt å reparere alle vannlekkasjer både inne og ute omgående når de oppdages. Rundt i Sand er det montert stoppekraner på hovedledningene. Hver enkelt abonnent skal imidlertid ha egen stoppekran på sin ledning. Det er viktig at alle veit hvor denne stoppekranen er og sjekker at den fungerer. Mange vannlekkasjer oppstår ved stoppekraner. Hvis stoppekranen ikke fungerer, skal det snarest mulig graves opp og krana skiftes.

Det er nå byttet alt elektrisk opplegg i pumpehuset inklusiv sikringstavlen. Nytt alarmsystem er kjøpt. Alarmene ved avvik går til de fleste styremedlemmene. Tidligere var det egen linje mellom pumpehuset og vanntårnet. Linjen var sambandet mellom pumpene og vannivået i vanntårnet og som bestemte når pumpene skulle gå. Denne linjen er kuttet ut og nytt styresystem er installert. Ny vannmåler for måling av det totale vannforbruket, er installert. Vannforbruket har i perioder vært for høyt. Reparasjon av mange vannlekkasjer på stikkledninger, har hjulpet mye. Vannforbruket er nå akseptabelt selv om det sikkert er flere lekkasjer. Her trenger vannverket hjelp av abonnentene for å avdekke lekkasjer. Susing i ledninger, lavt vanntrykk eller synlig vannforekomster hvor det ikke skal være vann, er klare tegn på lekkasjer. 

Sand Vannverk har ikke vannmålere hos abonnentene. Det er Modum Kommune som har vannmålere installert for å målet vannforbruket for kloakkavgift. I Sand blir utevanningskranen montert før vannmåleren slik at dette forbruket ikke registreres. Det er lov til å vanne i hagene. Reglene er at det er lov å vanne tre dager i uka fra kl. 18.00 til kl. 22.00. Det er ikke lov å vanne søndager. Hvilken dag en har lov til å vanne, er styrt av adressen til den enkelte. F.eks abonnenter med adresse som 1,3,5,7 etc. kan vanne mandag, onsdag og fredag, mens abonnenter med adresse 2,4,6,8 etc. vanner tirsdag, torsdag eller lørdag hvis annet ikke er bestemt. Det er lov å vanne med en spreder og ikke lov å vanne med åpen slange som ligger og renner.

Generelt fremstår vannverket som solid selv om det fortsatt er arbeidsoppgaver. Det er pålegg om å gjerde inn deler av tomten ved vanntårnet. Det vil bli gjort når ny fasong på tomta er ordnet. Videre må vi med noen års mellomrom, rengjøre basseng og rørledninger. Da kan det rett etterpå bli noe urent vann i en kort periode. Slikt arbeid vil bli varslet.

Krav fra myndigheter gjør at å drifte et vannverk i dag til tider er krevende. Noen har tatt til orde for at kommunen skulle overta vannverket. Vår klare tilbakemelding fra abonnentene er at det er ikke ønskelig.

Vannverket har i alle år vært drevet som ei forening. Om vår driftsform er riktig, er ikke sikkert. Det vil bli tema fremover.

Sand Vannverk har som hovedmål å levere nok og godt vann til sine abonnenter innenfor vårt forsyningsområde. Det står urokkelig ved lag.

Informasjon til abonnentene vil fremover hovedsakelig bli lagt ut på denne nettsiden eller på Facebook. Innkallinger skjer også ved annonsering i Bygdeposten. Ellers gis det alltid mer informasjon på det årlige årsmøtet. Styret savner med engasjement fra abonnentene. Kun ca. 10 % av abonnentene deltar på årsmøtene.